什么样的季节

Det sveitsiske edsforbund
Schweizerische Eidgenossenschaft Confédération suisse Confederazione Svizzera Confederaziun svizra Confoederatio Helvetica
百度 前不久，有记者在综合实力百强县中的几个县级市采访,意外地发现竟买不到城市畅销报刊,问苟延残喘的报刊亭经营者,有的压根儿不知道有这等名报名刊;一些强县竟连一座影剧院也没有，图书馆、文化馆、博物馆等或残缺不全，或破败不堪，或名存实亡改做了其它……　　不是饱暖思文娱么？可在这些应该文化繁茂的地方和单位，恰恰让人看到了文化的窘迫与无奈，尤其在新型城镇化浪潮之中，一个个小康村、一座座小康城镇竟唱起了文化空城计!要说时下，文化多多，已经到了令人目不暇接的地步。 Flagg Riksv?pen
Nasjonalt motto:
Unus pro omibus, omes pro unmo (latin: En for alle, alle for en.)1
Innbyggernavn		Sveitser, sveitsisk
Grunnlagt		12. september 1848
Oppkalt etter		Schwyz
Hovedstad		Bern
Tidssone		UTC+1
Areal  – Totalt  – Vann		Rangert som nr. 136 41 285 kvadratkilometer 3,7 %
Befolkning  – Totalt		Rangert som nr. 96 8 902 308 (2023)
Bef.tetthet		215,63 innb./kvadratkilometer
HDI		0,962 (2021)
Styreform		Parlamentarisk semi–direkte demokratisk forbundsrepublikk
Forbundsr?dsmedlemmer		Viola Amherd (President 2024) Ignazio Cassis Viola Amherd Karin Keller-Sutter Guy Parmelin Albert R?sti Elisabeth Baume-Schneider Beat Jans
Offisielle spr?k		Sveitsisk standardtysk, fransk, italiensk og retoromansk
Uavhengighet fra		Det tysk-romerske rike 1291 (if?lge Rütlischwur) 1499 (de facto, Freden i Basel) 1648 (de jure, Freden i Westfalen)
Valuta		Sveitsisk franc (CHF)
Nasjonaldag		1. august
Nasjonalsang		Schweizerpsalm
ISO 3166-kode		CH
Toppniv?domene		.ch
Landskode for telefon		+41
Landskode for mobilnett		228
Sveits p? Commons 1Mottoet har ingen offisiell status, men har siden 1800-tallet v?rt uoffisielt motto

Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgj?r en del av fjellkjeden Alpene. Landet grenser mot Tyskland i nord, Frankrike i vest, Italia i s?r og ?sterrike og Liechtenstein i ?st, og er dermed en innlandsstat.

Til tross for at begrepet konf?derasjon (edsforbund) er beholdt i landets offisielle navn som en historisk arv, har Sveits siden grunnloven av 1848 v?rt en f?derasjon (forbundsstat) av det som i dag er 26 delstater, kalt kantoner. Bern er sete for den f?derale regjeringen, benevnes Bundesstadt (?forbundsby?), og er dermed landets de facto hovedstad. De viktigste ?konomiske sentrene er landets to ?verdensbyer?, Zürich og Genève. Sveits er et av de rikeste landene i verden.

Landet har en lang tradisjon som multikulturelt samfunn. Sveits best?r av flere etniske og spr?klige grupper, hovedsakelig sveitsisk tysktalende, fransktalende og italiensktalende, men det er ogs? et fjerde offisielt nasjonalspr?k kalt retoromansk. Landets befolkning er religi?st sett fordelt med ca. 35 % p? reformerte kirker og ca. 42 % p? den romersk-katolske kirke, mens resten best?r av en stor variasjon av andre trosretninger. Sveitsere har en sterk nasjonalf?lelse, basert p? felles historie, politiske grunnholdninger, kultur og geografi.

Sveits toppet i 2022 listen over verdens beste levestandard basert p? HDI utarbeidet av FN, foran Norge og Island.

Navnet Sveits kommer fra den standardtyske formen av kantonsnavnet Schwyz, det vil si Schweiz, og ble etter hvert brukt om hele den gradvis voksende konf?derasjonen av kantoner, og i dag f?deralstaten.

Naturgeografi

Utsikt over Mittelland, her ved byen Luzern.

Geiter i de sveitsiske fjellene

De sveitsiske alper

Utdypende artikkel: Sveits’ geografi

Sveits er kjent som alpelandet fremfor noe. Selv om Alpene ogs? strekker seg inn i nabolandene, er det Sveits som virkelig blir dominert av denne fjellkjeden. Dessuten har tre av Europas st?rste elver, Inn, Rhinen og Rh?ne, sitt utspring i Sveits.

Landskap

Det sveitsiske landskapet er inndelt i tre distinkte deler: Alpene, Mittelland og Jurafjellene.

Mittelland er slettelandet sentralt i Sveits, der hoveddelen av befolkningen bor. Omr?det har en gjennomsnittsh?yde p? 400 moh. Mittelland avgrenses av Jura i nordvest og Alpene i syd. Breer dannet i istiden mange daler og innsj?er, der Bodensj?en og Genèvesj?en er de to st?rste.

Alpene dekker halve arealet til Sveits, og strekker seg i en bue gjennom den sydlige delen av landet. Alpene er delt i to parallelle fjellrekker, som m?tes i St. Gotthard-massivet. Alpene har mange kjente fjelltopper, blant annet Jungfrau, Matterhorn og Monte Rosa.

Jurafjellene best?r av et plat? i det nordvestlige Sveits, og g?r over en blanding av gressdekte fjelltopper og skogkledde, dype daler. Ogs? her finnes det mange sj?er, blant annet Neuchatelsj?en.

Plante- og dyreliv

Store deler av det opprinnelige plantelivet i Sveits er spist ned p? grunn av omfattende dyrebeite. Det er kun i nasjonalparken i Graubünden at den naturlige vegetasjonen er blitt bevart. Enkelte rester finnes imidlertid fortsatt andre steder i landet, som nasjonalplanten edelweiss, som finnes enkelte steder p? over 2 000 meters h?yde.

De sveitsiske skogomr?dene er dominert av bartr?r og l?nn, men nederst i dalbunnene finnes ogs? kastanje og eik.

Det finnes 40 000 dyrearter i Sveits, der omtrent 30 000 er forskjellige typer insekter. Dyrelivet i Sveits er i hovedsak felles med resten av Sentral-Europa. Her finnes r?drev, ekorn, hare og grevling, i tillegg til typiske fjelldyr som steinbukk. Sveits hadde tidligere klovdyr som elg og visent, men disse har forsvunnet i nyere tid.

Sveits har et rikt fugleliv. Sveitsiske elver og innsj?er er viktige overvintringsomr?der for mange fugler, slik som soth?ne, laksand og toppdykker. Av rovfugler er spesielt t?rnfalken og musv?ken viktige.

Klima

Klimaet i Sveits er generelt sett kontinentalt, men kan variere mye mellom de forskjellige delene av landet. De h?yeste delene av Alpene er kontinuerlig dekket av sn?, is og isbreer, mens man i de sydlige dalene i Sveits har et middelhavsklima. Mittelland har ogs? varme somre.

Sveits har et jevnt niv? av nedb?r ?ret igjennom. Somrene har ogs? relativt kraftige tordenbyger. I h?ylandet veksler vintrene mellom sn? og sol, men lavlandet har mye t?ke. Alpene er ogs? kjent for f?nvind, varme vinder som plutselig kan f?re til nedb?r og kraftige temperatur?kninger.

Demografi

Se ogs?: Spr?k i Sveits

Flere av de store vesteuropeiske kontinentale kulturene m?tes i Sveits, og landet best?r av en blanding av sveitsisk tysk, fransk, italiensk og retoromansk spr?k og kultur. Sveits har fire offisielle spr?k: tysk, som tales av 64 prosent av befolkningen, fransk, som tales av 23 prosent av befolkningen, italiensk, som tales av 8 prosent av befolkningen og retoromansk, som tales av 0,5 prosent av befolkningen. Resten er uoffisielle spr?k. De etniske skillelinjene f?lger i stor grad de spr?klige skillene. De fransktalende bor vest i Sveits, de sveitsisk tysktalende i nord, sentrum og ?st, og de italiensktalende i syd. Den retoromanske minoriteten bor i et par sammenhengende daler ?st i landet. De tysktalende snakker sveitsisk tysk p? hverdagen. Standard tysk brukes til skrevne og formelle ting og er spr?ket det undervises i p? skolen.

Utenlandske statsborgere utgj?r omtrent en femtedel av landets totale innbyggertall, og er i stor grad konsentrert i enkelte kantoner. Antallet utenlandske statsborgere har ?kt kraftig de senere femten ?rene, spesielt med flyktninger fra krigene i det tidligere Jugoslavia.

Fjellstr?kene preges av rural bebyggelse, med karakteristiske alpelandsbyer i ?ssidene. De fleste landbyer har lange tradisjoner som selvstendige kommuner, spesielt i avsidesliggende deler av landet. Landkommunene er som regel sm?, men har utstrakt selvstyre. Kommunegrenser g?r typisk fra én fjelltopp til neste. I etterkrigstiden har mange landsbyer hatt ukontrollert vekst, noe som f?rte til ny f?deral lovgivning i 1979, for ? regulere og begrense utvidelsen av tettbygde str?k.

De fleste byene i Sveits oppstod enten rundt klostre eller rundt romerske kolonier. Mange byer ble ogs? grunnlagt p? 1100-tallet, da for ? kontrollere strategiske elver og fjellpass. De fleste byene har en distinkt arkitektur og kultur. De fleste sveitsere er sterkt knyttet til hjemstedet sitt, og velger heller ? pendle relativt langt til arbeid i stedet for ? flytte til en annen by.

Befolkningsveksten i Sveits ligger p? 0,7–0,8 prosent i ?ret. Mesteparten av denne kommer p? grunn av immigrasjon, da en sveitsisk kvinne i gjennomsnitt f?der 1,47 barn.

Statsborgerskap

Den som ?nsker ? bli sveitsisk statsborger, m? ha v?rt bosatt i minst 10 ?r i landet, v?re integrert og tale minst ett av de fire offisielle spr?kene.^{[trenger referanse]} Kantoner og kommuner kan stille ytterligere krav. Derimot kan du f? en enklere prosess viss du er enten gift med noen med sveitsisk statsborgerskap, er f?dt i Sveits eller har en sveitsisk besteforelder.

Myndighetskommisjoner vurderer i hver enkelt kommune eller by samtlige s?kere sv?rt grundig.^{[trenger referanse]} I mindre kommuner beslutter gjerne kommunestyret selv om s?knaden skal innvilges.

Hvis en s?knad blir avsl?tt, m? det bli begrunnet med for eksempel ?manglende integrasjon?.^{[trenger referanse]} Til n? har s?kere kunnet anke avslag til domstolen.^{[trenger referanse]}

Forut for folkeavstemningen om enda strengere regler for statsborgerskap i juni 2008 har det konservative partiet Schweizerische Volkspartei (SVP) foresl?tt ? fjerne denne muligheten for anke.^{[trenger referanse]}

Religion

Grossmünster i Zürich. Herfra startet den sveitsiske reformasjonen i 1520, med l?ren til Ulrich Zwingli.

Det finnes ingen statsreligion i Sveits, og landet har et betydelig religi?st mangfold. De fleste av kantonene anerkjenner imidlertid en kirke som offisiell (Landeskirche), og i alle tilfelle er det da enten Den romersk-katolske kirke eller Den sveitsiske reformerte kirke.

I motsetning til de spr?klige skillene f?lger ikke den religi?se tilh?righeten de etniske skillelinjene. Det er noe flere katolikker enn protestanter i landet, og de senere ?rene har det ogs? blitt en del muslimer. Sveits har ogs? et lite j?disk samfunn. Den gammelkatolske kirke har et fakultet ved universitetet i Bern.

Full religionsfrihet har v?rt garantert siden 1874, med unntak av forbudet mot jesuitter. Forbudet mot jesuitter ble ikke opphevet f?r ved folkeavstemning i 1973. F?deral lovgivning forbyr diskriminering og forskjellsbehandling p? grunnlag av religion. Sveitsere er generelt sv?rt tolerante overfor andres religion, selv om motstand mot innvandring og internasjonal islamistisk terrorisme har f?rt til en viss grad av intoleranse overfor landets muslimske mindretall.

Det er trosoppl?ring i skoleverket i Sveits, med unntak av i kantonene Genève og Neuchatel. Undervisningen tar i hovedsak utgangspunkt i majoritetsreligionen i den enkelte kanton. Elever som tilh?rer andre trosretninger kan velge ? f? alternativ undervisning med utgangspunkt i egen tro. Ateister kan velge bort trosoppl?ring i skolen. Det finnes ogs? mange private religi?se skoler foreldre kan velge ? sende barna til.

Som i de fleste vesteuropeiske land er trenden ogs? i Sveits at samfunnet sekulariseres. Tradisjonelt har over 95 prosent av befolkningen tilh?rt enten den katolske kirke eller en protestantisk kirke, men siden syttitallet har andelen stadig g?tt nedover. Bes?kstallene ved gudstjenester g?r ogs? nedover. Omtrent 40 prosent av landets katolikker og 50 prosent av landets protestanter g?r regelmessig i kirken.

Historie

Utdypende artikkel: Sveits' historie

F?r konf?derasjonen

Sveits' moderne historie startet i 1291, men det hadde da bodd folk i omr?det i tusenvis av ?r. De eldste spor av bosetninger i Sveits har blitt funnet av arkeologer i Sutz-Lattrigen, og dateres til det fjerde ?rtusen f?r Kristus. Senere kom keltiske stammer til omr?det, blant de mest kjente av disse er helveterne, som bodde ved Jura og Mittelland. Disse kom tidlig under romersk innflytelse, da Julius C?sar i 58 f.Kr. etablerte byen Aventicum i omr?det.

Kristendommen kom til Sveits i det fjerde ?rhundre. Med Vestromerrikets fall p? slutten av firehundretallet presset ogs? germanske stammer p? fra ?st, og stammer som burgundere og alemannere erstattet gradvis kelterne som den dominerende folkegruppen. Sveits ble s? en del av Karl den stores Frankerrike, men ved Traktaten i Verdun ble de sveitsiske omr?dene splittet, og de ?stlige delene kom inn under Ludvig den tyskes ?strike. Dette riket utviklet seg etter hvert til Det tysk-romerske rike, og disse delene av Sveits ble en del av dette.

1291: Opprettelsen av det sveitsiske Eidgenossenschaft

En 1500-tallsillustrasjon av Sempacherbrief fra 1393, en av de viktigste avtalene fra den gamle sveitsiske konf?derasjonen.

I middelalderen vokste omr?dets betydning, blant annet ?pnet flere pass gjennom Alpene som gjorde handel mellom nord og syd enklere. Byer som Bern og Fribourg ble grunnlagt p? slutten av 1100-tallet. P? 1200-tallet fikk flere sveitsiske byer Reichsfreiheit, noe som gjorde at de ikke var underlagt noen lensherre, og kunne skrive ut skatter p? egen h?nd.

Habsburgerne fors?kte senere ? f? tettere kontroll over omr?det, og da Rudolf I ble keiser i 1273 fikk skogkantonene Uri, Schwyz og Unterwalden den frie statusen trukket tilbake. Disse kantonene var blitt kolonisert av frie b?nder som hadde f?tt i oppgave av adelen ? kultivere det h?ytliggende landskapet, og hadde organisert seg i relativt frie samfunn. Folket i skogkantonene reagerte naturlig nok p? sentralmaktens fors?k p? ? stramme inn grepet igjen.

I 1291 gikk s? de tre Waldst?tte Uri, Schwyz og Unterwalden sammen mot Habsburgstyret. Disse undertegnet en avtale som blant annet sikret fri handel, og opprettet dessuten et forsvarsforbund. Utover 1300-tallet var det flere kriger mot habsburgerne, men sveitsiske seire i slaget ved Morgarten (1315) og slaget ved Sempach (1386) gjorde at forbundet fikk sin frihet fra Habsburg. De sveitsiske kantonene var likevel underlagt Det tysk-romerske rike, men hadde en relativt fri stilling. Omfanget av samarbeidet ble stadig utvidet, og forbundet begynte etter hvert ? f?re en felles utenrikspolitikk.

Unikt i europeisk sammenheng med det sveitsiske forbundet var at det var en blanding av bykantoner og landkantoner, der de to var p? like fot. Samtidig ble adelens makt marginalisert, slik at byene ble styrt av folkevalgte byr?d. Dette s?rget for en effektiv administrasjon, noe som igjen gjorde at handelen blomstret. Forsvarsforbundet gjorde at det ble lite attraktivt for stormaktene ? angripe Sveits, samtidig som kantonene ikke kunne starte private kriger p? egen h?nd. Dette f?rte til at Sveits sjelden ble innblandet i krigf?ring, noe som selvsagt hadde en positiv effekt p? den ?konomiske veksten. Likevel var det til tider borgerkriger innad i konf?derasjonen, blant annet da Zürich var i krig med de syv andre kantonene fra 1440 til 1446.

Reformasjonen

Jean Calvin var en viktig reformator, og la grunnlaget for kalvinismen. Calvin virket hovedsakelig i Genève.

Det ?kumeniske konsil i Basel fra 1431 og dannelsen av byens universitet i 1460 gjorde byen til et senter for filosofi og humanisme. Basel tiltrakk seg intellektuelle storheter som Erasmus, noe som skulle legge kimen til den sveitsiske reformasjonen. En av Erasmus' studenter var Ulrich Zwingli, som etter hvert hevdet at den katolske kirke var kommet for langt bort fra Bibelens l?re.

I 1518 ble Zwingli valgt til prest i Grossmünster i Zürich. P? starten av 1520-tallet satte han i gang den sveitsiske reformasjonen, og fikk raskt st?tte fra innbyggerne og den politiske ledelsen. Dette f?rte til store forandringer i styresettet i byen. Reformasjonen spredde seg s? til fem andre kantoner, mens de fem siste kantonene holdt fast ved sin katolske tro. Dette f?rte til borgerkriger (kalt Kappeler Kriege) i 1529 og 1531, der Zwingli falt p? slagmarken.

Reformasjonen f?rte til store omveltninger i kirkelivet. Kirkens eiendommer ble beslaglagt til fordel for de verdslige myndigheter, samtidig som Bibelen ble oversatt til tysk, og kirkens ritualer ble sk?ret ned til benet. Samtidig ble leiesoldattjeneste forbudt i de reformerte kantonene. Senere utviklet Jean Calvin reformasjonen videre, og Sveits ble etter hvert et fristed for franske hugenotter og andre protestanter som flyktet fra undertrykkelse. Dette f?rte med seg stor ?konomisk og kulturell utvikling.

Under tredve?rskrigen var Sveits relativt fredelig og stabilt, mye p? grunn av at de europeiske stormaktene var avhengige av sveitsiske leiesoldater. Graubünden, da enn? ikke med i konf?derasjonen, deltok imidlertid i krigen fra 1620. Dette f?rte til at omr?det Valtellina gikk tapt i 1623.

Ancien Régime

Ved freden i Westfalen i 1648 anerkjente stormaktene Sveits' uavhengighet fra Det tysk-romerske rike.

I perioden som senere har blitt kjent som Ancien Régime ble makten i st?rre og st?rre grad konsentrert rundt noen f? mektige familier i hver kanton, som satte de valgte byr?dene p? sidelinjen. Det autorit?re styret f?rte til flere oppr?r. Den sveitsiske bondekrigen oppstod som f?lge av en devaluering i Bern i 1653, og spredte seg raskt til andre kantoner. Oppr?ret ble etter hvert sl?tt ned, men frykten for nye oppstander gjorde at makthaverne satte i gang en serie reformer.

I et lengre perspektiv f?rte bondekrigen til at Sveits unngikk det eneveldet som etter hvert kom med full styrke andre steder i Europa. Likevel var det et vidt spenn i styreformen i de sveitsiske kantonene p? denne tiden. I Bern fortsatte det autorit?re styret, mens i landkantonene var det relativt demokratisk, der viktige saker ble avgjort ved folkem?ter der alle voksne menn hadde stemmerett. Andre byer, som Basel, ble styrt av de mektige laugene.

Syttenhundretallet var preget av en voksende industrialisering, der Sveits blant annet ble kjent for sine urmakere og sin metallurgiindustri. Tekstilindustrien vokste ogs? raskt, og p? slutten av syttenhundretallet var hele 25 prosent av arbeidsstokken sysselsatt i industrivirksomhet.

Den helvetiske republikk

P? tross av ?konomisk makt var Sveits d?rlig rustet til ? st? imot urolighetene i kj?lvannet av den franske revolusjonen. De sveitsiske alpepassene og handelsrutene var viktige for Frankrike, og etter at Napoléon Bonaparte hadde erobret Italia, satte han kursen nordover v?ren 1798. Bern falt i mars, noe som skulle bli slutten p? den gamle sveitsiske konf?derasjonen.

Under fransk ?beskyttelse? ble Den helvetiske republikk etablert, og selv om denne kun skulle vare i fem ?r, introduserte den mange radikale reformer. Den nye grunnloven gav innbyggerne mange nye rettigheter, og var basert p? den radikale franske grunnloven. Sveits fikk n? et sentralisert styresett, noe som ble tatt ille opp av mange kantoner som var godt vant med stor autonomi. Dette f?rte til borgerkrig, noe som gjorde at Napoleon intervenerte og gjenopprettet det lokale selvstyret. Kantonene ble likevel tvunget inn i en allianse med Frankrike, og tusenvis av sveitsere ble innrullert i Napoleons armé.

Etter Napoleons fall ble visse grensejusteringer foretatt av Wienerkongressen, men Sveits kom relativt godt ut av disse. Selv om enkelte omr?der m?tte avst?s til ?sterrike, ble dette kompensert ved at Valais, Neuchatel og Genève ble med i f?derasjonen. Samtidig garanterte de europeiske stormaktene for Sveits' n?ytralitet.

Det moderne Sveits oppst?r

Trefningen ved Geltwil, 1847. Den korte borgerkrigen i 1847 endte i seier til de liberale kreftene, og en ny grunnlov som fortsatt i hovedsak gjelder.

Etter Napoleonskrigenes slutt gikk Sveits inn i en periode preget av stor ?konomisk vekst. Nye metoder i landbruket ?kte matvareproduksjonen dramatisk, samtidig som tekstilindustrien ble mekanisert. I denne perioden begynte ogs? de f?rste turistene ? bes?ke Sveits, spesielt fra Storbritannia.

1830-revolusjonen i Frankrike inspirerte krav i Sveits om en ny og liberal konstitusjon. I flere kantoner m?tte de styrende klasser gi seg, selv om de konservative holdt stand flere steder. En ny grunnlov ble etter hvert utformet, men en ?kende polarisering mellom kantonene gjorde at denne aldri ble vedtatt. Urolighetene blusset opp igjen p? 1840-tallet, og i 1847 endte stridighetene i en borgerkrig, s?rforbundskrigen. Borgerkrigen varte imidlertid bare i 25 dager, og de katolske konservative kantonene tapte klart. I 1848 ble det derfor vedtatt en ny grunnlov, der hovedtrekkene fortsatt gjelder. Kantonene fikk igjen et omfattende selvstyre, og et nytt f?deralt parlament ble opprettet etter modell av den amerikanske kongressen. Bern ble valgt til ny hovedstad, og kantonene samordnet viktige omr?der som posttjeneste, tollsatser og utenrikspolitikk.

I 1847 ?pnet landets f?rste jernbanelinje, mellom Zürich og Baden. All jernbaneutbygging foregikk i privat regi, noe som f?rte til at Sveits allerede i 1876 hadde et stort, men lite koordinert jernbanenett som var p? hele 2000 kilometer. I 1898 ble det vedtatt i en folkeavstemning ? nasjonalisere jernbanene, og i 1902 ble Schweizerische Bundesbahnen dannet. Viktige tunneler ble ogs? bygget i denne perioden, blant annet en jernbanetunnel som gjorde det gamle St. Gotthard-passet overfl?dig.

Verdenskrigene

Et fabrikkompleks i Zürich, 1930. Selv om depresjonen skapte problemer ogs? i Sveits, unngikk landet i motsetning til sine naboland at ekstremistiske bevegelser fikk fotfeste i befolkningen.

Sveits lyktes i ? holde p? n?ytraliteten under f?rste verdenskrig, men krigen f?rte til gnisninger mellom de tysktalende og fransktalende delene av landet. Samtidig ble arbeiderklassen mobilisert til n?ytralitetsvakt, men uten ?konomisk kompensasjon. For n?ringslivet gikk imidlertid krigen bedre, da ?kte priser p? verdensmarkedene og store eksportmuligheter til Tyskland og Frankrike gjorde at handelsbalansen raskt endret seg i sveitsernes fav?r.

I november 1918 f?rte situasjonen til arbeideroppstander flere steder i landet. Regjeringen, bekymret for revolusjon etter m?nster fra bolsjevikene i Russland, satte inn lojale tropper rekruttert fra bondestanden. Oppr?ret ble sl?tt ned, men f?rte til dyp mistenksomhet mellom b?nder og arbeidere i generasjoner fremover. Noen av arbeidernes krav ble imidlertid tatt til f?lge, og det ble innf?rt 48-timersuke og et proporsjonalt valgsystem.

Depresjonen skapte store problemer i Sveits, da eksportindustrien ble lammet. Samtidig spredte bankkrisen seg til landet, og arbeidsledigheten n?dde nye h?yder. I motsetning til i nabolandene f?rte imidlertid ikke krisen til ?kt oppslutning om ekstremistiske partier, blant annet fordi arbeidsgivere og fagforeninger gikk sammen for ? l?se krisen. Dette f?rte til en sosial stabilitet som ikke gav kommunister og fascister de samme mulighetene som i blant annet Tyskland.

Etter hvert som de totalit?re nabolandene begynte ? f?re en aggressiv utenrikspolitikk uten at Vestmaktene s? ut til ? reagere, begynte sveitserne ? s?ke et godt forhold til Hitler og Mussolini. Sveits var det f?rste landet som anerkjente Italias anneksjon av Etiopia, og regjeringen til Franco i Spania. Det tyske Anschluss av ?sterrike satte imidlertid en st?kk i Sveits, og landet gikk tilbake til den gamle linjen med en streng n?ytralitet. Samtidig begynte sveitserne ? ruste opp forsvaret, da selv de vanligvis s? forsvarsskeptiske sosialdemokratene s? farene som truet.

Etter Frankrikes fall i 1940 var Sveits fullstendig omgitt av Tyskland og tyskallierte. Sterke krefter i sveitsisk politikk var klare til ? ?innse realitetene? og samarbeide med de da tilsynelatende uovervinnelige tyskerne, men de milit?re under ledelse av Henri Guisan ville det annerledes. P? kort tid fikk Sveits bygget et nettverk av fjellfestninger, og store mengder ammunisjon og v?pen ble deponert i Alpene. Idéen var ? avskrekke Tyskland fra invasjon, noe sveitserne lyktes med. Samtidig tjente b?de Tyskland og Sveits p? handel under krigen, noe som gjorde at Hitler s? liten grunn til ? invadere Sveits. I ettertid har Sveits f?tt mye kritikk for handelen med Nazi-Tyskland, da betalingen ofte kom i form av gull r?vet fra okkuperte sentralbanker og til en viss grad ogs? fra verdier tatt fra konsentrasjonsleirfanger.

Etterkrigstiden

Palais des Nations i Genève var hovedkvarter for Folkeforbundet i mellomkrigstiden, og har siden 1950 v?rt brukt av FN. P? tross av det sterke FN-n?rv?ret i Sveits ble ikke landet selv medlem f?r i 2002.

Etter krigen var flere allierte land skeptiske til Sveits p? grunn av handelen med Tyskland. I 1946 ble Sveits tvunget av de vestallierte, og USA spesielt, til ? betale tilbake 250 millioner franc til de okkuperte sentralbankene. Sveits valgte ? st? utenfor FN, og beholdt linjen med streng n?ytralitet.

I 1959 ble den s?kalte trylleformelen (Zauberformel) innf?rt i sveitsisk politikk. I et kompromiss mellom de st?rste politiske partiene ble man enig om at regjeringen heretter skulle ha to liberale medlemmer, to konservative medlemmer, to sosialdemokratiske medlemmer, og ett medlem fra bondepartiet (Schweizerische Volkspartei). Dette brede samarbeidet bestod helt til 2003, og gav regjeringen en unik arbeidsro til ? gjennomf?re en langsiktig politikk. Sveits har derfor hatt lav arbeidsledighet og jevn ?konomisk vekst gjennom mesteparten av etterkrigstiden.

Utover p? 70-tallet ble det sveitsiske samfunnet mer liberalt og moderne. I 1971 fikk kvinner stemmerett i f?derale valg (men i kantonen Appenzell Innerrhoden fikk ikke kvinner stemmerett f?r i 1990). Samtidig ble den stivbente ekteskapslovgivningen myket opp, og fra 1981 garanterte et grunnlovstillegg like rettigheter for menn og kvinner.

Den sterke sveitsiske ?konomien tiltrakk seg mange immigranter fra 1980-tallet og utover, blant annet fra Jugoslavia og Tyrkia. Dette har etter hvert f?rt til sterk motstand mot innvandring, og en tiltagende fremmedfrykt, der spesielt Schweizerische Volkspartei har vokst stort p? innvandringsmotstanden.

Politikk og administrasjon

Fra et m?te i det sveitsiske underhuset.

Foto: Peter Mosimann / Det sveitsiske parlamentet

Den moderne sveitsiske staten er basert p? grunnloven av 1848. En ny grunnlov tr?dte i kraft i 1999, men denne har kun mindre endringer fra 1848-grunnloven.

P? f?deralt niv? f?lges maktfordelingsprinsippet, noe som medf?rer at den f?derale myndigheten er delt i tre:

• Det sveitsiske parlamentet (Forbundsforsamlingen) har to likestilte kamre. Overhuset kalles Stenderr?det (St?nderat / Conseil des Etats), hvor de 26 kantonene har til sammen 46 representanter. (I utgangspunktet skulle det v?re to representanter fra hver kanton, men de 6 tidligere s?kalte ?halvkantonene? m? n?ye seg med én hver.) Representantene sitter i fire ?r, og det er opp til kantonene selv ? bestemme hvordan de utpekes. Alle kantoner bruker n? flertallsvalg for ? velge representanter. Nationalrat (Conseil national/ Consiglio nazionale) best?r av 200 representanter valgt av folket, der hver kantons representasjon bestemmes av folketallet. Antall representanter varierer fra 34 for Zürich, til én for de minste kantonene. Ogs? i Nasjonalr?det velges representantene for en fire?rsperiode.
• Forbundsr?det (Bundesrat) er Sveits' regjering, og samtidig ogs? landets statsoverhode. Det har syv medlemmer, og velges av Forbundsforsamlingen for en periode p? fire ?r. Spesielt for Sveits er at alle st?rre politiske partier deltar i regjeringen. De store politiske partiene f?r hver ett eller to medlemmer, basert p? styrkeforholdet i Nasjonalr?det. Presidenten og visepresidenten for Forbundsr?det, velges hvert ?r av Forbundsforsamlingen. Det er fast praksis for at dette vervet g?r p? rundgang, slik at alle forbundsr?dets medlemmer f?r ett av vervene i l?pet av en periode. Presidenten er landets h?yeste embetsperson, men samtlige medlemmer av Forbundsr?det er likeverdige. Likevel fungerer presidenten som en slags primus inter pares, og tar seg av representasjonsoppgaver utenlands. Forbundsr?det ut?ver samlet oppgaven som statsoverhode.
• H?yesterett (Bundesgericht / Tribunal fédéral) holder til i Lausanne. Domstolen behandler tvister mellom kantonene, men legger seg ikke opp i andre f?derale lover.

Direktedemokrati

Sveitsisk stemmeseddel Sveits er kjent for sitt direktedemokrati, som er unikt p? verdensbasis. Alle viktige lover siden 1848 har kommet som et resultat av folkeavstemninger. Enhver sveitsisk borger kan fors?ke ? omgj?re en lov vedtatt av parlamentet. Om personen klarer ? samle 50 000 underskrifter mot loven i l?pet av de f?rste hundre dagene etter at den har blitt vedtatt, vil det bli avholdt en folkeavstemning, der loven blir enten godkjent eller forkastet. Folkeavstemningen avgj?res ved alminnelig flertall. Enhver borger kan ogs? foresl? grunnlovstillegg. Her kreves det 100 000 underskrifter samlet i l?pet av 18 m?neder. I folkeavstemninger om grunnlovstillegg kan Forbundsr?det komme med motforslag, som da blir satt opp imot det opprinnelige forslaget p? stemmeseddelen. For at et grunnlovstillegg skal g? igjennom m? det f? flertall b?de blant velgerne samlet og i et flertall av kantonene.

Politiske partier

Sveits har et flerpartisystem. Det er relativt stor enighet om de store trekkene i partienes politikk, og landet har tradisjonelt hatt stabile regjeringer som har kunnet f?re en langsiktig politikk. Det er fire store partier som i lang tid har delt plassene i forbundsr?det: FDP.Die Liberalen, Sozialdemokratische Partei der Schweiz, Christlichdemokratische Volkspartei der Schweiz og Schweizerische Volkspartei.

Ved valget i 2007 ble Schweizerische Volkspartei (SVP) landets st?rste parti med 29 prosent av stemmene og 62 representanter i Nasjonalr?det. Partiet var tradisjonelt et sentrumsbasert bondeparti ikke ulikt Senterpartiet i Norge, men har de senere ?rene g?tt mer i retning av et h?yreradikalt parti med fokus p? lov og orden, samt en restriktiv linje i innvandringspolitikken. Sozialdemokratische Partei der Schweiz (SPS) er landets nest st?rste parti, og er et klassisk sosialdemokratisk parti. SPS er kjent som det mest EU-vennlige partiet i Sveits. FDP.Die Liberalen og Christlich Demokratische Volkspartei (CVP) er jevnstore, f?rstnevnte er liberalt og sistnevnte et katolsk sentrumsparti.

Grüne Partei der Schweiz er landets femte st?rste parti, og er med sine 20 representanter i nasjonalr?det det st?rste partiet som ikke er representert i Forbundsr?det. Det er ogs? en h?ndfull mindre partier representert i Nasjonalr?det, men disse har bare et par representanter hver, og dermed liten politisk innflytelse.

Administrativ inndeling

Utdypende artikkel: Sveits' kantoner

De sveitsiske kantonene

Sveits best?r av 26 kantoner (delstater). Disse har en sv?rt h?y grad av indre selvstyre, og egne grunnlover. 6 av kantonene hadde tidligere status som ?halvkantoner?, som resultat av at 3 historiske kantoner hadde blitt delt i to, men denne betegnelsen er uformell etter reformene i 1999.

Hver kanton har sin egen lovgivende forsamling, regjering og d?mmende makt. Ogs? p? kantonniv? brukes direktedemokrati i stor utstrekning. Lovgivningsmyndigheten legges i de fleste kantoner til folkevalgte regionforsamlinger, selv om enkelte kantoner lar velgerne v?re den lovgivende forsamling. Kantonregjeringene velges direkte av velgerne.

Kantonbegrepet strekker seg helt tilbake til de tre urkantonene Unterwalden, Schwyz og Uri som dannet det opprinnelige edsforbundet i 1291 (en kanton ble ogs? omtalt som en Ort eller en Stand p? denne tiden). Under det sveitsiske Ancien Régime fantes det tretten kantoner, delt inn i seks landkantoner og syv bykantoner. Landkantonene var demokratiske republikker, mens bykantonene ble styrt av byr?d.

Forsvars- og utenrikspolitikk

Sveitsisk soldat p? en jernbanestasjon p? vei hjem fra helgeperm. Det er et vanlig syn i Sveits ? se unge menn med automatv?pen p? offentlig transportmidler.

Sveits' n?ytrale utenrikspolitiske linje har gjort at landet alltid har v?rt n?dt til ? ha et sterkt milit?rt forsvar. Forsvarstankegangen i Sveits er preget av ideen om et totalforsvar, der de sivile og milit?re samfunn er tett integrert.

Sveits har verneplikt for alle menn i alderen 20-42 ?r. F?rstegangstjenesten best?r av en rekruttskole p? 15 uker, etterfulgt av ti repetisjons?velser à tre uker frem til fylte 42 ?r. H?rens mobiliseringsoppsatte styrke er 320 400 (2004), samt ca. tusen pansrede kj?ret?yer. Flyv?penet (Luftwaffe) har 30 600 mann og 138 kampfly. Sivilforsvaret best?r av 280 000 mann.

Det sveitsiske forsvarsbudsjettet er p? ca. 15 milliarder kroner (2001), noe som utgj?r ca. 1 prosent av BNP.

Under den kalde krigen var den sveitsiske politiske ledelsen redd for at landet kunne bli en slagmark i kamper mellom Warszawapakten og NATO. Et nettverk av fjellfestninger ble derfor konstruert, med det form?l ? gj?re en invasjon av landet s? kostbart at sveitserne ville kunne opprettholde n?ytraliteten i tilfelle en internasjonal storkrig. Etter Berlinmurens fall har sveitserne bygget forsvaret ned, og st?rrelsen p? h?ren har blitt mer enn halvert.

Sveits er medlem av EFTA, men avslo medlemskap i E?S i 1992. Landet har likevel flere frihandelsavtaler med EU, samt bilaterale avtaler som i hovedsak dekker samme innhold som E?S-avtalen.

N?ringsliv

Turisme er en viktig inntektskilde for Sveits. Bildet viser vintersportsstedet Davos, som sammen med andre fjellbyer i det ?stlige Sveits tiltrekker seg store mengder vintersportsentusiaster hver vinter.

Sveits er et av verdens rikeste land, m?lt i BNP pr. innbygger var landet p? andreplass i verden i 2017. World Economic Forum rangerte Sveits som verdens nest mest konkurransedyktige ?konomi i 2007 og i 2023 rangerte WEF Sveits som verdens mest innovative land hvert ?r de siste 12 ?rene. P? plassene under (i varierende rekkef?lge) var USA, Sverige, Singapore, Stortbritannia, Finland og Tyskland.

?konomiske n?kkeltall	Verdi	% av BNP	?r, kilde
BNP	679 mrd US$		2017, Verdensbanken
BNP (vekst)	1,6 %		2017, Verdensbanken
Inflasjon	- 0,4 %		2017, Verdensbanken

Sveits har relativt f? naturressurser, og dessuten begrensede mengder dyrkbart land. I kombinasjon med det begrensede innenlandsmarkedet har dette tvunget Sveits til ? ha en ?pen ?konomi basert p? internasjonal handel. Landets viktigste handelspartnere er Tyskland, USA, Italia og Frankrike.

Sveitsisk industri er i hovedsak avhengig av importerte r?varer, som foredles og selges p? eksportmarkedet. Med unntak av for landbruksprodukter har Sveits liberale tollregler. Det h?ye utdanningsniv?et i Sveits gj?r landet egnet for h?yteknologisk industri, og Sveits er sterke p? bioteknologisk og kjemisk industri, produksjon av maskindeler, presisjonsinstrumenter og matforedling. Sveits har relativt f? store selskaper i internasjonal m?lestokk, og ?konomien er karakterisert av stort mangfold. Blant de st?rste sveitsiske selskapene er Nestlé og Novartis.

Sveits er kjent for sine banker. Banker i Sveits har ry p? seg for diskresjon og hemmelighold, tradisjoner som strekker seg tilbake til middelalderen. Bankn?ringen st?r for hele 14 prosent av landets BNP, og sysselsetter godt over 100 000 mennesker. Loven om spesiell fortrolighet og taushetsplikt om kundeforholdet har gitt Sveits et rykte av ? fremme pengevasking og ? v?re skatteparadis for utlendinger. For ? motvirke dette har landet f?tt en anti-pengevasklov i 1998. Press fra EU har gjort at hemmeligholdet har videre blitt tonet ned, slik at EU-borgere n? m? betale skatt av penger plassert i Sveits. De med en viss avstand to st?rste bankene i landet er UBS og Credit Suisse.

Sveitsisk sjokolade

Sveitsisk sjokolade Kakaoen kom til Europa med Hernán Cortés i 1528, men varianten kjent som sjokolade brukte lang tid p? ? sl? igjennom. Sjokolade ble til en viss grad produsert i Sveits i overgangen mellom sekstenhundretallet og syttenhundretallet, men det var ikke f?r p? starten av attenhundretallet produksjonen tok av. Pionerer som Fran?ois-Louis Cailler og Henri Nestlé revolusjonerte industrien p? midten av attenhundretallet. Cailler fant opp sjokoladeplaten, noe som straks ble en verdenssensasjon. Nestlé fant opp melkesjokoladen i 1875, og ogs? denne ble en stor eksportsuksess. Sveitsisk sjokoladeindustri har tradisjonelt v?rt veldig eksportorientert, og fortsatt eksporteres merker som Toblerone til hele verden. Likevel er n? innenlandsmarkedet det viktigste for sjokoladeprodusentene. Sveitserne er det folkeslaget som spiser mest sjokolade i hele verden, og ?rlig g?r det med hele 11,6 kg pr. hode!

Sveits er ofte kjent for sine luksusprodukter. Eksempler p? slike er Rolex, Davidoff, Monteverdi og M?venpick.

Samferdsel

Jernbaner

Utdypende artikkel: Jernbane i Sveits

Tog fra Rh?tische Bahn (RhB) p? Landwasserviadukt.

Sveits har med omkring 122 m/km2 det tettest utbygde jernbanenettet i verden (med unntak av Vatikanet og Monaco) selv om ? av landet er dekket av fjell. Byer som ikke ligger ved jernbanen, betjenes av private busslinjer eller av Postauto, som er betegnelsen for bussene som kj?res av Die Schweizerische Post. Det sveitsiske jernbanenettet er i alt 5 068 km langt, hvorav 3 686 km er normalsporet. St?rstedelen er elektrifisert. Smalsporsbaner har en samlet lengde p? 1 382 km. Det samlede rutenettet for postbussene er 10 400 km. Det er 692 jernbanetunneler med en samlet lengde p? 434 km, og det er 8 079 jernbanebroer med en samlet lengde p? 135,5 km. Videre er det 1 861 stasjoner.

Med en samlet strekning p? 3 011 km eies st?rsteparten av hovednettet av Schweizerische Bundesbahnen (SBB). Selskapet, som har omkring 28 000 ansatte, fraktet 285 millioner passasjerer i 2006. Det nest st?rste selskapet er BLS AG med 2 632 ansatte, som eier 434 kilometer av banenettet (og kj?rer drift p? i alt 520 km av banenett). Utover dette finnes det omkring 50 private jernbaneselskaper i Sveits, som i stor grad blir st?ttet av de enkelte kantoner.

To store jernbane-infrastrukturplaner preger fremtidens togdrift i Sveits. Bahn 2000 er en ambisi?s plan, som gjennom om- og utbygginger av strekninger skal ?ke transporthastigheten og skaffe flere direkte forbindelser, samt fornye togmateriellet. S?rlig knutepunktet rundt Zürich ombygges for ? ?ke kapasiteten. Det bygges blant annet ogs? en ny forbindelse mellom Mattstetten og Rothrist hvor det etableres h?yhastighetsbane mellom Bern og Zürich. Planens motto er: ?Hurtigere, hyppigere og mer bekvemt?. Planen ble iverksatt i 1997, og en lang rekke av de nye strekningene er n? ?pnet. Ved utgangen av 2007 hadde alle nye strekninger ETCS, som er et automatisk togsikkerhetssystem for h?yhastighetsbaner i Europa. I 2006 la SBB frem et utkast for 2. etappe av strekningen. Denne inneholder fortrinnsvis mindre utbygginger som hovedsakelig skal redusere kj?retiden. Etappen forventes ? bli finansiert fra 2012 og l?per til 2030.

Det andre store jernbaneprosjektet er NEAT (Neue Eisenbahn-Alpentransversale), eller AlpTransit, som med konstruksjon av nye tunneler skal forbedre de nord-s?rg?ende jernbaneforbindelsene gjennom Alpene. Utbyggingen vedr?rer to hovedforbindelser via Gotthard og L?tschberg. L?tschberg-tunnelen ble ?pnet for passasjer og godstrafikk den 9. desember 2007. Gotthardtunnelen forventes ? ?pne i 2016, og vil med sine 57 km bli verdens lengste tunnel. Kj?retiden mellom Zürich og Milano vil da bli én time kortere.

Utover den normale jernbanedriften har Sveits et stort antall fjellbaner, tannstangbaner og taubaner.

Veitrafikk

Motorveinettet i Sveits

P? tross av de mange investeringer i kollektivtrafikk har Sveits ogs? et meget godt utbygget motorveinett. St?rstedelen av befolkningen har mindre enn 10 km til n?rmeste motorvei. Utover motortrafikkvei og hovedveier finnes det ogs? mange mindre veier over fjellpassene.

Veinettet er oppdelt i nasjonale veier (typisk motorveier og regionale hovedveier), kantonveier (typisk hovedveier eller andre st?rre forbindelser innenfor kantonen) og kommunale veier. Det finnes 1 756 km nasjonale veier (herav 1 358 km motorvei), 18 117 km kantonveier og 51 446 km kommunale veier.

Benyttelse av motor og motortrafikkveier krever kj?p av et merke, som koster 40 CHF i ?ret. Inntil videre er benyttelse av St. Bernhard-tunnelen avgiftsbelagt. Turistseilas gjennomf?res p? elvene og de store sj?ene.

For lastebiltrafikken gjelder det siden 1. januar 2001 en spesiell avgift, som betales etter antall kj?rte kilometer i Sveits, vekt, samt lastebilens emisjon. Sveits arbeider samtidig for at det skal innf?res en spesiell kj?rebegrensende avgift for lastebiler som kj?rer i transitt over Alpene. P? grunn av en traktatmessig binding til EU, kan Sveits ikke suverent innf?re en slik avgift. Sveits arbeider derfor for ? innf?re avgiften i hele alperegionen.

Det var i 2006 registrert 3,9 millioner personbiler i Sveits, noe som tilsvarer 516 pr. 1 000 innbyggere (til sammenligning var det ved utgangen av 2021 registrert 2 893 987 personbiler i Norge). I 2006 var det 370 trafikkdrepte i Sveits, noe som tilsvarer 5 trafikkdrepte pr. 100 000 innbyggere (5 i Norge).

Skipstrafikk

Den eneste havn med tilslutning til havet finnes i Basel ved Rhinen. Seks rederier seiler med over 30 skip under sveitsisk flagg. De har en lastekapasitet p? omkring 1 million tonn, noe som er under 1 promille av verdens tonnasje.

Flytrafikk

Tre fly fra Swiss i Zürich

Det finnes over 65 lufthavner og flyplasser i Sveits. De st?rste lufthavnene ligger ved Zürich (Zürich lufthavn, 20,7 millioner passasjerer i 2007) og Genève (Genève internasjonale lufthavn, 10,8 millioner passasjerer i 2007). Sveits' tredje st?rste lufthavn (Basel-Mulhouse-Freiburg lufthavn, 4,2 millioner passasjerer i 2007) ligger p? fransk territorium. Mellomstore lufthavner finnes i Sion, Bern-Belp og Lugano-Agno.

Inntil konkursen i oktober 2001 var Swissair det nasjonale flyselskapet i landet. Med en kapitalinnspr?ytning fra den sveitsiske stat ble et nytt flyselskap etablert. Det ble etablert p? basis av det regionale flyselskapet Crossair under navnet Swiss International Air Lines, i dagligtale "Swiss" (IATA-kode LX). Siden juli 2007 har selskapet v?rt et datterselskap av Lufthansa.

Turisme

Turisme er en viktig n?ring i Sveits. Landets vakre landskaper og sentrale beliggenhet i Europa gj?r at Sveits tiltrekker seg store mengder turister, sommer som vinter. Turistn?ringen er i stor grad avhengig av importert arbeidskraft. Hele 25 prosent av alle sysselsatte i Sveits er utenlandske statsborgere.

Samfunn

Massemedia

Sveits har seks riksdekkende tv-kanaler. Landet har fire regionale kringkastingsselskap under paraplyorganisasjonen SRG SSR: Schweizer Radio und Fernsehen (SRF), Radio télévision suisse (RTS), Radiotelevisione svizzera di lingua italiana (RSI) og Radiotelevisiun Svizra Rumantscha (RTR). Disse dekker henholdsvis den tysktalende, fransktalende, italiensktalende og retoromansktalende delen av landet. Hver av kringkastingsselskapene har igjen flere tv-kanaler og radiostasjoner som dekker henholdsvis nyheter, klassisk musikk og popul?rmusikk. Landet har omtrent 40 lokalradiostasjoner, samt Swiss Radio International som sender nyheter og aktualitetsprogrammer p? engelsk.

Det finnes omtrent 200 aviser i Sveits, hvorav brorparten er regionale. I de fransktalende deler av landet leser man ofte franske aviser som Le Monde og Libération, i tillegg til Genève-aviser som Le Temps og Nouveau Quotidien. I de italienske delene av Sveits (det vil i all hovedsak si kantonen Ticino) er aviser som den milanesiske Corriere della Sera popul?re. I de tyske delene av Sveits leser man i mindre grad utenlandske aviser. Den mest kjente av de tyskspr?klige avisene i Sveits er den konservative Neue Zürcher Zeitung, utgitt f?rste gang i 1780. Som navnet indikerer har Neue Zürcher Zeitung redaksjonslokaler i Zürich, og kalles ofte ?den gamle tante?, siden den f?rst nylig begynte ? trykke bilder p? forsiden. Et mindre konservativt alternativ er Tages Anzeiger, som ogs? blir utgitt i Zürich. Blick er den st?rste av dagsavisene, og er kjent for sin harde linje mot immigrasjon. Gratisavisen 20 Minuten har ogs? blitt en av de st?rste avisene i landet de senere ?rene.

Av ukeavisene er den mest kjente Die Weltwoche, som fokuserer s?rlig p? utenriksnyheter. Den hadde tidligere en moderat, venstreorientert profil, men har p? 2000-tallet g?tt kraftig mot h?yre. Wochen Zeitung er ogs? popul?r, og har en mer radikal agenda med s?rlig fokus p? milj?vern.

Kriminalitet

Kriminaliteten i Sveits er relativt lav. Trenden de siste 10 ?rene er en moderat oppgang. Omtrent 79 av 100 000 sveitsere sitter i fengsel, noe som er i samme st?rrelsesorden som i nabolandene.^{[trenger referanse]}

Kultur

Sveitsisk kultur har naturlig nok v?rt p?virket av de st?rre nabolandene, og Sveits har b?de eksportert og importert kulturpersonligheter opp igjennom historien. Spesielt var det mange som flyktet fra de tyske og italienske fascistregimene p? 1920- og 1930-tallet, blant disse var Ignazio Silone, Thomas Mann, Stefan George og Hermann Hesse.

Det gir p? mange m?ter lite mening ? snakke om én sveitsisk kultur, og de kulturelle skillelinjene f?lger i stor grad de etniske og spr?klige skillene. Likevel har de forskjellige delene av landet mange felles tradisjoner som binder dem sammen og skaper en felles nasjonalf?lelse.

Musikk

En alpehorngruppe i tradisjonelle folkedrakter.

Den mest kjente sveitsiske musikkformen er jodling. Denne musikkformen oppstod sannsynligvis som en kommunikasjonsmetode mellom fjelltopper, og ble senere en del av kulturarven i Alpeomr?det. Jodling kan grovt sett deles inn i to hovedgrupper: Juchzin er korte rop med meningsinnhold, mens Naturjodel er synging av en melodi uten tekst.

Alpehornet er et klassisk sveitsisk instrument. Alpehornet er et flere meter langt bl?seinstrument, tradisjonelt sett laget av ett eneste langt trestykke. Alpehornet har inspirerte flere klassiske musikkverker, blant annet Rossinis opera Wilhelm Tell og Brahms' f?rste symfoni.

Litteratur

Barneboka Heidi fra Sveits er verdenskjent

Den sterkeste eksportartikkelen i sveitsisk litteratur er b?kene om Heidi av Johanna Spyri, utgitt f?rste gang i 1880 og i 1881. B?kene er filmet flere ganger, blant annet med Shirley Temple i 1937, og som TV-serien Heidi i 1978.

Det er naturlig ? dele inn den sveitsiske litteraturen etter spr?k, og skille mellom tysk, fransk, italiensk og retoromansk litteratur. Siden de tre f?rstnevnte spr?kene ogs? tales i st?rre naboland gir det liten mening ? sette et skarpt skille mellom for eksempel sveitser-tysk litter?r tradisjon og annen tysk litteratur. Et eksempel p? dette er hvordan den tyske poeten Friedrich Schiller skrev om den sveitsiske nasjonalhelten Wilhelm Tell i 1804.

Det tyske spr?ket har lange tradisjoner i skriftlig bruk i Sveits. Pasjonsspill h?rer til den eldste skriftlige tradisjonen; det eldste tyske p?skespillet ble skrevet i klosteret Muri i 1250, og det eldste julespillet noe senere i St. Gallen. Manuskriptet Codex Manesse ble skrevet i Zürich p? starten av 1300-tallet, og er en viktig kilde til kunnskap om datidens kj?rlighetssanger. P? 1500-tallet forfattet Gilg Tschudi verket Chronicon helveticum, et historieverk om tidlig sveitsisk historie. Andre viktige, sveitsertyske forfattere er Friedrich Dürrenmatt, Max Frisch, Jeremias Gotthelf, Gottfried Keller og Conrad Ferdinand Meyer.

Sveits' franskspr?klige litteratur har i all hovedsak blitt skrevet av forfattere bosatt rundt Genève. Mange ledende franske personligheter fra opplysningstiden og den franske revolusjonen var egentlig sveitsere, dette gjelder blant andre Jean-Jacques Rousseau, Jacques Necker og Madame de Sta?l.

To sveitsiske forfattere, Carl Spitteler og Hermann Hesse, har f?tt nobelprisen i litteratur.

Mat og drikke

En sveitsisk ostefondue. Kjelene med sveitsiske flagg avsl?rer at akkurat disse nok er ment for turister.

Blant tradisjonelle sveitsiske matretter finner man blant annet den sveitsertyske r?sti, og de fransksveitsiske ostefonduene. R?sti er spr?stekte, skrelte poteter, som stekes i enten olje eller sm?r, alt ettersom hvor i landet man befinner seg. En ostefondue (fra fransk fondre, ? smelte) best?r av oppvarmede osterester som man dypper br?dbiter eller lignende i. Osteretten kan gjerne bli tilsatt hvitvin. Den lokale skikken sier at dersom man mister br?dbiten sin i gryten m? man spandere neste runde med drikke.

Sveits er kjent for sine oster. Den klassiske sveitserosten er en Emmentaler, selv om Gruyère er vel s? popul?r. Andre kjente sveitsiske oster er Tête de Moine, Vacherin og Sbrinz.

Sveits' mange innsj?er gj?r at fisk er sv?rt popul?rt. Genèvesj?en er kjent for sin omble chevalier (r?ye), dessuten er abbor og sik popul?re matfisker.

Av kj?ttretter g?r det mye i p?lser, gjerne i kombinasjon med r?sti. Dessuten er kalvekj?tt satt pris p?, og Zürich er kjent for Geschnetzeltes Kalbsfleisch, tynne stykker kalv i r?mmesaus. I Bern har man Rippli, en gryterett basert p? svineribbe.

N?r det gjelder drikke har Sveits forskjellige tradisjoner i de tysktalende og fransktalende delene. I de tyske delene g?r det mest i ?l, og som i Tyskland er den lokalpatriotiske tilknytningen til det lokale bryggeriet stor. Sideren Sauermost er ogs? popul?r i de tyske kantonene (den alkoholfrie varianten kalles Suessmost). I de franske delene av Sveits er imidlertid vin mer popul?rt, da spesielt de lokale hvite Fendant-variantene. Av r?dvin g?r det mest i Pinot Noir og Merlot.

Av brennevin finnes det mange m?rke, fruktbaserte typer. En kjent sveitsisk lik?r er Appenzeller Alpenbitter, laget av essensen av 67 forskjellige blomster og planter. I de franske kantonene drikkes det mye Damassine, basert p? t?rkede plommer. Absinth ble oppfunnet i Sveits.

Mange kakeoppskrifter forbindes med Sveits, blant annet gjelder det Birnbrot, Carac og n?ttekaken Bündner Nusstorte.

Idrett

Idrett er en integrert del av sveitsisk dagligliv. Sveitsisk idrett er samlet i paraplyorganisasjonen Swiss Olympic (som p? tross av navnet ikke bare arbeider med sport knyttet opp imot olympiske leker). Swiss Olympic best?r av 82 underforbund, som igjen best?r av 22 600 idrettslag. Totalt deltar 2,8 millioner sveitsere i organisert idrett.

Skisport, og spesielt alpint, er sv?rt popul?re idretter i Sveits. Sveitsiske alpinister har hatt stor internasjonal suksess, og best er Vreni Schneider med 55 verdenscupseire og 5 OL- og VM-gull i perioden 1989–1995. Andre kjente alpinister er allrounderen Pirmin Zurbriggen, den tidligere storslal?mspesialisten Michael von Grünigen, utforkj?reren Bruno Kernen og allrounderen Paul Accola.

Ishockey er ogs? en popul?r idrett i Sveits. Det sveitsiske ishockeyforbundet har 320 registrerte klubber og 25 000 registrerte spillere. De har v?rt medlem av Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) siden dets opprettelse i 1908, og forbundet har dessuten sitt hovedkontor i Zürich. Det sveitsiske landslaget er blant de beste i verden, og spiller i elitedivisjonen i VM. De har vunnet en bronsemedalje i OL, ti bronse- og en s?lvmedalje i ishockey-VM, og gullmedalje i ishockey-EM i 1926, 1935, 1939 og 1950.

Av sommeridretter er fotball den mest popul?re, og de siste ?rene har ogs? herrelandslaget hatt gode internasjonale resultater. Etter ? ha sl?tt Tyrkia i kvalifiseringen gikk Sveits videre til VM i 2006, der de r?k ut i ?ttendedelsfinalen etter et straffedrama mot Ukraina. Som vertsnasjon til EM i 2008 (sammen med ?sterrike) var Sveits automatisk kvalifisert.

For mange er den mest kjente sveitsiske idrettsut?veren Roger Federer, verdenséner i tennis. Federer har en rekke tennisrekorder, og har ogs? f?tt mye oppmerksomhet for sitt arbeid for UNICEF og vanskeligstilte barn.

Hovedkvarteret til Den internasjonale olympiske komité ligger i Lausanne, og der befinner ogs? OL-museet og hovedkvarterene til flere internasjonale idrettsforbund seg. Sveits har arrangert vinter-OL to ganger; b?de i 1928 og 1948 ble lekene arrangert i St. Moritz.

Arkitektur

Et klassisk sveitserhus. Sveitserstilen har ogs? v?rt popul?r utenfor Sveits, spesielt p? andre halvdel av attenhundretallet.

Foto: Roland Zumbühl / Picswiss

Sveits har et rikt utvalg av gamle kirker. Katedralene i Genève, Basel, Lausanne, Sion og Chur er alle romanske, og er fra 1100-tallet. Zug, Zürich og Schaffhausen har gotiske katedraler, mens Sankt Gallen og Einsiedeln er kjent for sine barokkirker.

Under renessansen eksporterte Sveits flerfoldige arkitekter til Italia. De fleste av disse kom fra kantonen Ticino i syd. I Venezia stod Antonio da Ponte for byggingen av Rialtobroen og Dogepalasset, mens Antonio Contino stod bak Sukkenes bro. I Napoli designet Domenico Fontana flere slott og kirker. Fontanas nev? Carlo Maderno var arkitekt for pave Paul V, og stod bak blant annet San Carlo alle Quattro Fontane og galleriet i Palazzo Spada. Ogs? Carlo Fontana og Baldassare Longhena var aktive med kirkebygging i Italia i denne perioden.

P? 17- og 1800-tallet stod sveitsiske arkitekter bak mange st?rre prosjekter i Russland. Domenico Trezzini stod for flere praktbygg i St. Petersburg p? oppdrag fra Peter den store. Giovanni Giliardi stod for gjenoppbyggingen av Kreml, mens s?nnen Domenico Giliardi ledet gjenoppbyggingen av offentlige bygninger i Moskva etter brannen i 1812, inkludert Statsuniversitetet i Moskva.

I nyere tid er Le Corbusier (Charles-Edouard Jeanneret) den mest kjente sveitsiske arkitekten. Le Corbusier ble internasjonalt kjent for sine byplanleggingsvisjoner, blant annet med konseptene Ville Contemporaine og Unité d'Habitation. Andre kjente sveitsiske arkitekter er Mario Botta, kjent for San Francisco Museum of Modern Art, samt mennene bak Tate Modern, Jacques Herzog og Pierre de Meuron. Herzog og de Meuron vant den anerkjente Pritzker-prisen i 2001, og har ogs? tegnet OL-stadion i Beijing.

Oppf?ring p? UNESCOs lister

Verdensarvsteder

Oppf?ringer p? UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

• St. Johannes benediktinerkloster i Müstair
• Klostret i St. Gallen
• Gamlebyen i Bern
• De tre slottene og forsvarsmuren rundt handelsstaden Bellinzona
• Isbreomr?det Jungfrau-Aletsch-Bietschhorn
• Monte San Giorgio
• Lavaux – ving?rdterrasser
• Rh?tische Bahn i Albula og Berninas landskap
• Glarusforkastningen i Sardona
• Byene La Chaux-de-Fonds og Le Locle
• B?keurskoger i Karpatene og andre steder i Europa

• Forhistoriske p?leboliger rundt Alpene

• Det arkitektoniske arbeidet til Le Corbusier

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppf?ringer p? UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). ?rstallet angir n?r det ble listef?rt hos UNESCO.

• 2016 – Vinprodusent festival i Vevey
• 2018 – Skredrisiko h?ndtering (sammen med ?sterrike)
• 2019 – Holy Week prosesjoner i Mendrisio
• 2020 – H?ndverk innen mekanisk urmakeri og kunstmekanikk (sammen med Frankrike)

Fotnoter

Type nummerering

Litteratur

Historie

• Mesmer, Beatrix; Im Hof, Ulrich. Geschichte der Schweiz und der Schweizer. Basel: Schwabe, 2004. ISBN 3-7965-2067-7
• Steinberg, Jonathan. Why Switzerland?. Cambridge: Cambridge University Press, 1996. ISBN 0-521-48170-8
• Zimmer, Oliver. A contested nation : history, memory and nationalism in Switzerland 1761-1891. Cambridge: Cambridge University Press, 2003. ISBN 0-521-81919-9

Politikk

• Charnley, Joy; Pender, Malcolm; Wilkin, Andrew (red). 25 years of emancipation? : women in Switzerland, 1971-1996. Bern: Peter Lang, 1998. ISBN 3-906759-65-2
• Church, Clive H. The politics and government of Switzerland. Basingstoke: Palgrave Macmillan, 2004. ISBN 0-333-69277-2

Kultur

• Norberg-Schulz, Christian. 1291-1991 Sveits 700 ?r : fasetter fra en livlig kultur. Oslo: Den sveitsiske ambassade, 1991.
• Oertig-Davidson, Margaret. Beyond chocolate : understanding Swiss culture. Basel: Bergli Books, 2002. ISBN 3-905252-06-6

?konomi

• Gst?hl, Sieglinde. Reluctant Europeans : Norway, Sweden, and Switzerland in the process of integration. Boulder, Colo.: Lynne Rienner, 2002. ISBN 978-1-58826-036-9

Forsvar

• Milivojevi?, Marko; Maurer, Pierre (red). Swiss neutrality and security : armed forces, national defence and foreign policy. New York: Berg, 1990. ISBN 0-85496-608-0

Eksterne lenker

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Switzerland – kategori av bilder, video eller lyd p? Commons
• (en) Switzerland – galleri av bilder, video eller lyd p? Commons

Ambassader

• Den sveitsiske ambassade i Oslo
• Den norske ambassade i Sveits

Turisme

• MySwitzerland, den statlige turistportalen
• SwissWorld, en annen offentlig turistportal

Utdanning

• Om utdanningssystemet
• Oversikt over universiteter og h?yere utdanning

Andre

• (no) Statistikk og andre data om Sveits i FN-sambandets nettsted

Wikimedia-prosjekter

• Wikimedia-atlas over Sveits